Tanken bak opplegget

Isteden å terpe på å skrive (og fargelegge) bokstaver, bør elevene lese og skrive ord og tekster som gir mening når vi jobber med bokstavinnlæring. Disse oppgavene lar elevene lese og skrive med bokstaver de har lært allerede den første uka på skolen. Med de fire første bokstavene kan elevene skrive mer enn 10 ord! Og i løpet av de første ukene kan de begynne å lese og lage korte setninger. På den måten får de brukt bokstavene i kontekst og repetert tidligere lærte bokstaver jevnlig. Jeg har savnet å ha nok oppgaver med kun lærte bokstaver, så det er bakgrunnen for hele dette opplegget. Her får du mange oppgaver, så elvene får mye trening i å lese og skrive lydrette ord hver dag.

Tanken bak dette opplegget er at det skal kunne tilpasses elevenes behov, og at elevene møter oppgaver de forstår, slik at læreren ikke bruker unødvendig mye tid på å forklare. Ønsket er at alle i klassen kan oppleve mestring og få utfordringer på sitt nivå.

Alle oppgavene er like hver uke. Det kan høres kjedelig ut, men forutsigbarhet og repetisjon føles trygt for elevene. Det er kjempemotiverende for elevene å oppleve at de mestrer oppgavene! Elevene lærer fort hva de skal gjøre, og jobber selvstendig, noe som gjør at jeg får bedre tid til å hjelpe de som strever med lesinga.

Bokstavrekkefølge

I opplegget legges det opp til at elevene skal lære to bokstaver i uka. Det er ikke sikkert skolen din har lagt opp til den samme bokstavprogresjonen. De fleste læreverk har sin egen bokstavrekkefølge, og mange skoler har laget en leseplan med en bestemt rekkefølge og hyppighet på bokstavene som skal læres.

Dette opplegget fungerer best hvis du bruker den bokstavrekkefølgen som er brukt i disse oppgavene. Bruk gjerne andre læreverk og oppgaver i tillegg, men jeg vil anbefale at du bruker bokstavrekkefølgen i dette opplegget, og heller hopper litt frem og tilbake i andre verk dere bruker på skolen. Elevene kommer til å oppleve mer mestring og vil kunne jobbe mer selvstendig hvis de kun trenger å forholde seg til bokstaver de har lært.

Hvordan bruke oppgavene i bokstavinnlæring

Bruk oppgavene på den måten som er best for din elevgruppe, eller kikk på mine tips og forslag til hvordan man kan jobbe med oppgavene.

Lese- og skriveoppgaver

På skrivearkene står det at elvene skal skrive lydene de hører. Det er viktig at foreldre og andre voksne som jobber med elevene er bevisste på at elevene først og fremst skal lære å lytte ut lyder i ord.  Dette er krevende for mange elever, og må øves mye på. I tillegg skal de huske hvordan bokstaven til lyden ser ut, og forme den på arket. Det er mye å holde styr på. Elevene kommer ikke til å lære seg å skrive ordene feil hvis de ikke hører alle lydene i riktig rekkefølge nå. Elevene skal altså skrive bokstaven til lydene de hører, ikke lydene mamma eller læreren hører.

Ordsøk og kryssord

Ordsøk-oppgavene har jeg brukt som ekstraoppgaver til raske elever, som morgenarbeid, eller så har vi gjort oppgaven sammen på tavla i spising. Da viser jeg bilde av siden på skjermen. Vi har bokstaver med magnet på baksiden, som elevene får putte på riktig plass i kryssordet, og så er det alltid like stas å skrive på whiteboarden.

Kryssord kan gjøres som stafett, på tavla eller rett på arket.

Bildekort

Bildekortene er fine å bruke når bokstavene introduseres på mandag: Elevene kan trekke kort i samling, og så kan dere høre etter lyder og klappe stavelser. Jeg har laget ord og bildekortene slik at de kan printes ut tosidig, så riktig ord kommer bak riktig bilde. Jeg har ikke ordene på baksiden av bildekortene, fordi jeg synes noen elever «jukser» litt og ser på bildet istedenfor å lytte ut lyder i ordene, men du har altså muligheten hvis du vil.

Bingo og lotto på fredag

Elevene kan klippe ut ord og lime inn i bingobrett, så trekker du bildekort og sier ordet. Si gjerne ordet sakte mens du «smaker på lydene» så alle klarer å finne ordet. (Her er det bilde av mel. Mmmeeelllll. Hvor mange lyder hører vi? Hva er den første lyden? Osv). Elevene kan også skrive inn selv i bingobrettet, istedenfor å klippe og lime. Vis ordene de kan velge mellom på tavla, og la elevene lage sine egne bingobrett. Litt mindre papir, litt mer skrivetrening.

Det følger også med noen tomme lottobrett. Jeg laminerer dem, og så får elevene seks bildekort hver som festes på brettene med litt lærertyggis. Evt klipp siden med bildekort i fire, og bruk som lottobrett. Ordkortene brukes som spillekort. De ligger opp ned, og så er det bare å trekke kort, lese og legge kortene på riktig bilde.

Jobb med begreper

Kortene kan brukes litt som alias der elevene øver på å forklare ord. Trekk et ordkort eller bildekort og forklar til læringspartneren uten å bruke ordet. Hvis han eller hun klarer å gjette får de kortet/ et poeng. Jeg liker å legge frem ordkortene når elevene leker med plastilina; La dem trekke eller velge et kort, lese, og prøve å lage det med plastilina.  Eller trekk en lapp, og jobb med dagens ord: Google ordet, finne bilder, forklare, beskrive, tegne, male, mime, finne synonymer, antonymer, flere betydninger, ord som rimer, «rare lyder», klappe stavelser osv.

Språkleker: Klappe stavelser og lytte ut lyden først, sist og i ordet

Språklek-oppgavene er supre å gjøre mange ganger på høsten i førsteklasse. Ha bildekortene i en boks, trekk kort og lytt ut lyder eller klapper stavelser. Jeg tar gjerne fram en av oppgavene i samling eller på voksenstyrt stasjon. Gjør dere klappe stavelser-oppgaven, sier elevene ordet, klapper stavelser, og legger kortet i kolonnen med riktig antall stavelser. Skal dere lytte ut dagens lyd, prøver dere å høre om lyden er først, sist eller i midten av ordet, og legger på riktig plass i skjemaet. Bytt gjerne ut ordkortene med små leker eller ting elevene har hatt med seg på skolen.

Fysiske læringsaktiviteter

Jeg har stor tro på at elevene lærer mer hvis de er fysisk aktive samtidig som de lærer og gjør oppgaver. Disse oppgavene kan fint gjøres på iPaden eller ark med hvilepuls, men det er best om de kombineres med frisk luft og fysisk aktivitet.

Jeg bruker ofte stafetter og hinderløyper av ulike slag, særlig når vi jobber med mengdetrening og «kjedelige» øveoppgaver. Når jeg introduserer en ny bokstav, eller vi gjør en ukjent oppgave, er det best at det ikke er for mye armer og bein, men når vi skal øve på å lytte ut lyder og kjenne igjen bokstaver, er det mange fordeler med å være fysisk aktiv!

Så å si alt kan gjøres om til en fysisk læringsaktivitet. I dette opplegget bruker jeg skrivesidene, språklek-sidene og kryssordene til stafett. Jeg har en eske med bokstaver/ bildekort/ småleker som plasseres i en ende av rommet, og skrivearkene (som jeg har laminert) ligger i den andre enden av rommet. Elevene vet at de skal hente bokstaver/ ting, og legge dem på riktig plass på arket. Hvordan de kommer seg fra start til mål, blir vi enige om. På vei fra bokstavene til arket, kan elevene løpe, hoppe, rulle, krabbe, danse, balansere osv.

Leseleksa

Leseleksa er delt inn i syv nivåer. Elever og foreldre kan prøve seg frem litt og se hva man klarer å lese selvstendig. Elevene leser først lyder, så stavelser, nonord, enkle lydrette ord, litt vanskeligere ord med for eksempel konsonantforbindelser, ord med «rare lyder» eller dobbeltkonsonant og til slutt setninger. Alle leser kanskje ikke alle rutene tre ganger, og noen trenger kanskje å lese i kor med en voksen. Den siste siden vil være ganske vanskelig for de fleste å gjøre alene, og inneholder flere lyder vi ikke har lært. Hvis man vil gjøre den siden, bør man sitte med en voksen!

Det er i utgangspunktet lagt opp til at elevene kun skal lese og skrive lydrette ord med bokstaver de har lært, men noen steder vil de møte ord som ikke er lydrette, og vil kanskje trenge hjelp av en voksen.

Bokstavkartlegging

Jeg har lagt ved en enkel bokstavkartlegging som kan gjennomføres raskt i full klasse. Jeg gjør denne med elevene den første uka på skolen for å sjekke hva elevene kan før vi begynner med bokstavinnlæringen. Den er bare for meg, så jeg får en pekepinn på hvor vi ligger an, så jeg gjør den i full klasse, og bruker ikke mye tid eller energi på den. Jeg gjør altså dette kun for å samle data, og for å ha oversikt over elevenes progresjon, så elever og foreldre får aldri tilbake en rettet prøve. Den første gangen kan elevene skrive hemmelig skrift hvis de ikke kan bokstavene «på norsk». Etter hvert som jeg ser at elever begynner å «falle av lasset», bruker jeg selvfølgelig mer tid på å finne ut av hvordan jeg kan hjelpe dem å henge med.

Bokstavkartleggingen følger bokstavprogresjonen i opplegget, så du kan gjøre side en etter at dere har vært gjennom de første seks bokstavene, side to etter de neste seks osv, for å sjekke at alle henger med.

Det følger også med noen redigerbare vurderingsskjemaer. Disse kan være kjekke å fylle ut for å ha oversikt over hvilke bokstaver elevene husker. Ha med skjemaet med fonologisk bevissthet på lærerstyrt stasjon, og sjekk om elevene kan lytte ut lyder, klappe stavelser og rime. Bruk gjerne bildekortene som følger med i bokstavopplegget. Velg ut noen kort med ord som rimer, noen lange og noen korte ord og noen med ukas bokstaver først, sist og midt i ordet, og be elevene finne bilder som rimer osv.